Due diligence - Hva må du huske på?

En due diligence kan avverge at kjøper gjør et rent bomkjøp, samt sikre selger mot at virksomheten ufrivillig overdras med skjulte feil og mangler. Due diligence er normalt en god forsikring mot etterfølgende tvister. En typisk situasjon som avverges ved due diligence er at kjøper i etterkant av handelen ikke er fornøyd og fremsetter ulike mangelskrav mot selger.

Før due diligence gjennomføres bør det normalt inngås en innledende avtale om når due diligence skal gjennomføres, hvem som skal delta, hvordan datarommet skal organiseres, hva som skal være taushetsbelagt, hva som skal skje hvis det ikke blir noen handel etc. Dersom due diligence først gjennomføres etter at kjøps- og salgsavtalen er inngått, vil de ulike hensyn normalt bli ivaretatt i denne avtalen.

• Les mer om: Transaksjoner
• Les mer om: Kjøp og salg av virksomhet – skal det beregnes MVA?
• Les mer om: Kjøp og salg av virksomhet eller aksjeselskap

Partene vil som regel ha behov for å leie inn eksperter og rådgivere for å gjennomføre en dekkende due diligence.

For at due diligencen skal bli hensiktsmessig, er det viktig at partene blir enig om hvem som skal ha ansvaret for koordinering av de involverte parter slik at forsinkelser unngås.

Kjøpers hovedinteresse er som regel virksomhetens fremtidige kontantstrømmer, og forhold som kan påvirke virksomhetens fremtidige kontantstrømmer bør undersøkes grundig sammen med andre finansielle forhold.

Videre bør rettslige forhold gjennomgås. Hva som bør gjennomgås ved due diligence beror på en konkret vurdering av virksomheten som skal overdras.

Dersom virksomheten inkluderer spesielle tekniske forhold, vil det ofte være behov for særskilt gjennomgang av slike forhold.

Forut for handelen bør det avklares om det foreligger:

• Heftelser
• Samtykkekrav
• Konkurranserettslige hinder
• Skatterettslige forhold
• Konsesjonskrav

Partene bør avklare virksomhetens underliggende objekter er heftelsesfrie eller ei. Før en handel gjennomføres, bør det også avklares om det foreligger omstendigheter som faktisk kan hindre det konkrete salget eller senere skape problemer. Spørsmål om forkjøpsrett etter aksjeloven, aksjonæravtaler eller vedtekter må avklares dersom det er aksjer som overdras.

Det bør undersøkes om salg krever samtykke fra selskapets kontraktsparter. For eksempel har husleiekontrakter som regel bestemmelser som påkrever samtykke fra gårdeier ved endring av eierforholdene i virksomheten. For å unngå problemer med gårdeier er det viktig at dialog gjennomføres, og at alle nødvendige avklaringer skjer forut for salget. Internt er det viktig å avklare om det gjelder spesielle samtykkekrav fra virksomhetens styre når det gjelder aksept av ny eier.

Dersom det skal benyttes bankfinansiering, er det viktig at det i en tidlig fase avklares hva som kreves av sikkerhet, og hvorvidt dekkende sikkerhet er mulig å etablere. Dette gjelder spesielt ettersom banken normalt krever pant i de fleste objekter, hvorpå øvrige kreditorer – herunder selger – som regel får prioritet etter banken. Uenighet prioritet og sikkerhetsstillelse kan lett skape grobunn for forsinkelse og gjennomføring av overdragelsen.

Hvordan overdragelsen vil slå ut skattemessig bør avklares i forkant for både kjøper og selger. Dette er viktig slik at partene unngår skattesmell og unødige skattekostnader. Det bør avklares hvorvidt virksomheten innehar tillatelser og godkjennelser som er knyttet til fysiske personer, og om disse tillatelsene er overførbare til kjøper. Det bør også avklares om selskapet oppfyller gjeldende miljølovgivning og har alle tillatelser i denne forbindelse. Partene bør også avklare om regler om offentliggjøring av informasjon får anvendelse – herunder om det gjelder meldeplikt til Oslo Børs.

• Les mer om: Forkjøpsrett ved aksjeoverdragelse
• Les mer om: Hvordan skriver man en god aksjonæravtale?

Du får en overordnet oversikt over hvilke dokumenter som normalt alltid kreves i en selskapsgjennomgang.

Vi bistår klienter over hele landet.