Skattemeldingen 2023 (2024) – Hva bør du vite?

Skattemeldingen (tidligere kalt selvangivelsen) er en forhåndsutfylt oversikt over inntekter, fradrag, formue og gjeld.

Alle som for eksempel;

• Er bosatt i Norge
• Jobber i Norge eller på norsk kontinentalsokkel
• Har fast eiendom i Norge
• Har flyttet til utlandet uten å være skattemessig emigrert
• Mottar pensjon

– mottar en skattemelding fra Skatteetaten med oversikt over inntekter, fradrag, formue og gjeld for ett kalenderår.

Skattemeldingen er forhåndsutfylt med opplysninger som skattemyndighetene har mottatt fra andre som for eksempel arbeidsgiver og bank. Det er mulig at noen opplysninger er feil eller ikke tatt med i den forhåndsutfylte skattemeldingen. Du må derfor gjennomgå skattemeldingen nøye og korrigere eventuelle feil og legge til manglende opplysninger. Det gjelder en streng opplysningsplikt.

• Les mer om: Hva skjer hvis jeg ikke gir opplysninger eller ikke sender inn skattemeldingen?

Etter at du har korrigert og/eller godkjent skattemeldingen din, vil skattemyndighetene behandle den og lage et skatteoppgjør. Skatteoppgjøret viser beregningen av skatten du skal betale. Det viser også om det er trukket eller innbetalt for mye eller for lite skatt. Har du betalt inn for mye skatt, vil du få tilbakebetalt det du har betalt for mye (skatt til gode) og dersom du har betalt for lite skatt, må du betale det du skylder (restskatt).

Skatteoppgjøret sendes ut fra 20. mars 2024. De fleste vil motta skatteoppgjøret i juni. Du kan også få det tidligere, men det forutsetter at du har skatt til gode og at du aktivt har godkjent og sendt inn skattemeldingen i løsningen «Min skatt». Skatteoppgjøret sendes ut løpende og alle skal ha mottatt skattoppgjøret sitt før 1. desember 2024.

• Les mer om: Skatteadvokater – personlig skatt

Skattemeldingene sendes ut fortløpende fra 7. mars 2023, og alle personer skal ha mottatt skattemeldingen sin innen 22. mars 2023. Du vil få beskjed fra Skatteetaten når din skattemelding er tilgjengelig.

Dagen du mottar skattemeldingen får du beskjed fra Skatteetaten på SMS eller epost.

• Les mer om: Skatt – selskap

Leveringsfristen for skattemeldingen er uendret:

• 30. april for lønnstakere og pensjonister og
• 31. mai for næringsdrivende.

Hvis du ikke rekker å levere skattemeldingen innen den normale fristen den 30.4.2024 eller 31.5.2024, kan du søke om utsatt leveringsfrist. Det er enkelt å søke om utsettelse på skatteetaten.no eller i Altinn.

Bruk skjema;

• RF-1115 hvis du skal levere skattemelding for lønnstakere og pensjonister. Fristen for å søke om utsatt frist er 30.4.2024
• RF-1114 hvis du skal levere skattemelding for næringsdrivende. Fristen for å søke om utsatt frist er 31.5.2024

Du må oppgi årsaken til at du ikke kan levere innen fristen, og normalt gis det utsatt frist med inntil én måned, dvs. til;

• 31. mai for lønnstakere
• 30. juni for næringsdrivende

Kvittering på om fristutsettelse er gitt, finner du på skatteetaten.no eller sammen med søknaden i Altinn.

Grunnlaget for formuesskatt er din skattepliktige bruttoformue minus fradragsberettiget gjeld ved utgangen av inntektsåret, normalt den 31. desember 2023 klokken 24.00 (1. januar 2024 klokken 00.00)

Skattemeldingen er som regel forhåndsutfylt med opplysninger om formue som bolig, innestående i bank og gjeld. Har du eiendeler eller gjeld som ikke er forhåndsutfylt i skattemeldingen, må du legge inn opplysningene selv. Det er du som har ansvaret for at skattemeldingen er korrekt.

• Les mer om: Hva skjer hvis jeg ikke gir opplysninger eller ikke sender inn skattemeldingen?

Har du verdier som overstiger en viss sum, må du betale formuesskatt. Denne summen kalles bunnfradrag. For inntektsåret 2023 er bunnfradraget på 1 700 000 kr.

Skattesatsen på formueskatt er 0,7 % til kommunen og 0,3 % til staten for formue fra 1 700 001 kroner- 20 000 000 kroner. Ved formue på 20 000 001 kroner og over vil skattesatsen til staten være 0,4 %. Til sammen må du dermed skatte 1 % ved formuer som er mellom 1 700 001 kroner- 20 000 000 kroner og til sammen 1,1 % for formuer over 20 000 000.

Det er flere eiendeler som inngår i beregningen av formuesskatt, blant annet;

• Bankinnskudd
• Fast eiendom (både boliger og næringseiendom)
• Aksjer og fond
• Kryptovaluta

Eiendeler i utlandet er som regel ikke forhåndsutfylt i skattemeldingen, selv om norske skattemyndigheter kanskje har fått opplysninger om det fra utenlandske skattemyndigheter.

• Les mer om: Bitcoin – Skatt
• Les mer om: Inntekt og formue i utlandet

Flere eiendeler som skal tas med ved beregning av formuesskatt, har såkalte verdsettelsesrabatter. Dette innebærer at deres fulle verdi rabatteres ved formuesfastsettingen, slik at grunnlaget for formuesskatt reduseres og eventuell formuesskatt blir lavere. Formuesverdien etter verdsettelsesrabatten blir automatisk justert i skattemeldingen og du skal ikke justere ned verdiene selv. Det er imidlertid viktig å kontrollere skatteoppgjøret ditt for å se at verdsettelsesrabatten har blitt beregnet riktig.

Primærbolig er boligen du faktisk bor i. Primærboligen har den beste verdsettelsesrabatten på hele 75 % av boligens verdi, men likevel bare 30 prosent for delen av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi over 10 000 000 kroner. Formuesverdien settes altså i utgangspunktet til 25 % av boligverdien.

Aksjer skal verdsettes til 80 % av den antatte salgsverdien, dvs at verdsettelsesrabatten er 20 %.

For inntektsåret 2023 er det ikke verdsettelsesrabatt for sekundærbolig

• Les mer om: Verdsettelsesrabatter (ekstern lenke, skatteetaten)
• Les mer om: Formuesskatt

Skattemeldingen er som regel forhåndsutfylt med opplysninger om lønn, renteinntekter og utbytter. Dersom du har hatt andre inntekter, må du opplyse om dette i skattemeldingen. Det er du som har ansvaret for at skattemeldingen er korrekt.

• Les mer om: Hva skjer hvis jeg ikke gir opplysninger eller ikke sender inn skattemeldingen?

Inntekter som ikke blir forhåndsutfylt vil ofte være grunnlag for kontroller fra skattemyndighetene. Du må derfor sørge for at slike inntekter blir rapportert riktig.

Har du leid ut bolig, hytta eller annen eiendom, må du passe på at du opplyser om leieinntektene i skattemeldingen. Det er ulike regler ved utleie av bolig avhengig av om boligen er din primær- eller sekundærbolig og hvor stor andel av boligen som leies ut.

Skatteetaten mottar opplysninger fra utleiemeglere om utleieinntekt. Er skatteetaten sikre på at disse opplysningene er korrekte, vil opplysningene være forhåndsutfylt i den nye skattemeldingen. Hvis skatteetaten ikke er sikre på at opplysningene er korrekte, vil du få en merknad om at du må fylle ut inntekter og fradrag i kortet eller posten for eiendom.

• Les mer om: Skatt ved utleie av bolig

Hvis du har solgt bolig, hytte eller annen fast eiendom, må du huske å opplyse om dette. Gevinsten kan være skattefri på nærmere angitte vilkår. Du må gi opplysninger om salget i skattemeldingen.

• Les mer om: Skatt ved salg av bolig
• Les mer om: Skatt ved salg av tomt

Informasjon om formue i og kjøp og salg av Bitcoin eller annen kryptovaluta blir ikke automatisk rapportert til skatteetaten. Dette innebærer at du selv må oppgi formue i og inntekt av Bitcoin og annen kryptovaluta i skattemeldingen. Både inntekt gjennom trading og mining er skattepliktig inntekt.

• Les mer om: Bitcoin – Skatt

Aksjeutbytter og gevinster er skattepliktig inntekt. Som regel vil denne typen inntekt være rapportert inn til skattemyndighetene og være forhåndsutfylt i skattemeldingen. Opplysningene om inntekt fra aksjer fra norske aksjeselskap, vil normalt fremgå av aksjeoppgaven (RF-1088). Har du mottatt oppdatert aksjeoppgave, må du sørge for at opplysningene også rapporteres i skattemeldingen.

Aksjeutbytter er skattepliktig inntekt i det inntektsåret utbyttet vedtas, mens aksjegevinster blir skattepliktig ved realisasjonen, det vil si for eksempel salg eller bytte. Dette innebærer at en eventuell verdistigning på aksjen din ikke er skattepliktig før du selger aksjen.

Gave og arv av aksjer er ikke en realisasjon og utløser ikke skatteplikt.

Har du inntekt og formue i utlandet, er det viktig å opplyse om dette i skattemeldingen. Det gjelder både bankinnskudd, aksjer, andel i verdipapirfond, fast eiendom, pensjon, lønn og leieinntekter.

Selv om skattemyndighetene mottar informasjon fra utenlandske skattemyndigheter, er ikke opplysningene forhåndsutfylt i skattemeldingen. Fra og med 2017 ble Common Reporting Standard (automatisk informasjonsutveksling) iverksatt. Dette innebærer at norske skattemyndigheter mottar informasjon om norske skattepliktiges inntekter og formue i utenlandske banker.

Har skattemyndighetene mottatt CRS opplysninger som gjelder deg, vil det kunne være tatt inn en merknad om dette i den forhåndsutfylte skattemeldingen. Har du fått merknad om bankopplysninger i utlandet, må du ta stilling til merknaden og legge inn riktig beløp i skattemeldingen.

• Les mer om: Exit-skatt på aksjer

Norge har inngått avtaler med andre land om å utveksle opplysninger om kontoer i finansinstitusjoner i utlandet. Formålet er å sikre riktig skatt av kontoer skattepliktige har i utlandet. Opplysninger som skattemyndighetene mottar fra utlandet, omtales også som CRS (Common Reporting Standard). Skatteetaten kan legge inn en merknad om slike opplysninger i den forhåndsutfylte skattemeldingen. I merknaden vil det normalt fremgå kontonummer og navnet på den utenlandske banken eller finansinstitusjonen.

Hvis du har uoppgitte inntekter eller formue i utlandet, og skattemyndighetene finner ut dette, kan du få en tilleggsskatt eller straff. Hvis du har inntekter og formue fra utlandet du ikke har rapportert, kan du søke om frivillig retting eller sende inn nye opplysninger i en endringsmelding. På den måten kan du unngå tilleggsskatt.

Har du lønnsinntekter fra utlandet, kan du i visse tilfeller kreve skattenedsettelse gjennom ettårsregelen.

• Les mer om: Vanskeligere å skjule formuer i utlandet
• Les mer om: Skatteamnesti / frivillig retting
• Les mer om: Skattenedsettelse etter ettårsregelen

Norge har også inngått skatteavtaler med flere land. Skatteavtalene vil avgjøre hvordan inntekter og formue skal skattlegges. I noen tilfeller skal eksempelvis formue kun skattlegges i det landet hvor formuen har kilde. Inntekter og formue knyttet til fast eiendom i utlandet er særregulert i de fleste av skatteavtalene. Formuen og inntektene må likevel innrapporteres til norske skattemyndigheter.

• Les mer om: Fast eiendom i utlandet og skatt

Vi har i det følgende gjort et utdrag av de viktigste skattesatsene for skattemeldingen 2023. Fullstendig oversikt over satsene finnes på Regjeringens hjemmesider.

Skattesatsen på alminnelig inntekt er 22 % i 2023.

Det er gjort endringer i systemet med trinnskatt (også kalt toppskatt), slik at trinnskatten har et høyere innslagspunkt, men også blir beskattet med en høyere sats. Trinnskattens laveste innslagspunkt i 2023 er 198 350 kr.

Trygdeavgift for lønnsinntekt, sykepenger mv. er 7,9 %, for pensjon mv. 5,1 % og næringsinntekt 11,1 %.

• Les mer om: Skattesatser (ekstern lenke, regjeringen)

Det er viktig å gi riktige og fullstendige opplysninger i skattemeldingen. Ved utelatt eller mangelfull rapportering kan skatteetaten opprette endringssak. Unnlater du å gi opplysninger, kan skatteetaten fastsette skattepliktig inntekt og formue ved skjønn, samtidig som du risikerer å måtte betale tilleggsskatt.

Mener skattemyndighetene at du har gitt uriktige opplysninger som har gitt deg en skattemessig fordel, kan de ilegge tilleggsskatt på 20 %, 40 eller 60 %. I verste fall kan du bli politianmeldt og risikere straff.

Etter loven må du «opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt». Det innebærer for eksempel at du må sette deg inn i skattereglene.

Skal du levere skattemelding for personlig næringsdrivende og unnlater å sende inn opplysningene kan du bli ilagt tvangsmulkt.

Er du i tvil om hvilke opplysninger som må gis anbefaler vi at du gir utfyllende opplysninger til skattemyndighetene for eksempel i vedlegg til skattemeldingen eller i et eget brev. Er du usikker på den skatterettslige løsningen i forbindelse med en forestående transaksjon, kan du også be om en bindende forhåndsuttalelse.

• Les mer om: Tilleggsskatt
• Les mer om: Bindende forhåndsuttalelse
• Les mer på codex.no: Tvangsmulkt

Kostnader du har til bistand med å rapportere inn riktig beløp/opplysninger i skattemeldingen kan være fradragsberettiget når vilkårene for fradrag er oppfylt.

Vi bistår klienter over hele landet.