Klage på skatteoppgjøret

Skattemyndighetene sender deretter skattepliktige melding om skatteoppgjør.

Skattemyndigheten kan plukke ut skattemeldinger for kontroll og gjennomføre endringssaker både før og etter skatteoppgjøret. Av skatteoppgjøret fremgår hvilken skatt som er beregnet og på hvilket grunnlag den er beregnet.

Dersom skattepliktige ønsker å endre egne opplysninger i en tidligere levert skattemelding, er det i de fleste tilfeller mulig.

Dersom skattemyndighetene endrer en post i skattemeldingen under skatteoppgjøret eller senere fatter et vedtak, vil det foreligge et vedtak som kan påklages.

Skattemyndighetene kan ta opp skattefastsettingen til endring uten at den er påklaget. Dette blir beskrevet lengre ned i artikkelen.

• Les mer om: Skatteadvokater – personlig skatt

Både selskaper og næringsdrivende får skatteoppgjøret til høsten. Det er vanligvis i oktober.

Selskaper som leverer selvangivelser på papir har innleveringsfrist den 31.3 hvert år. Fristen for elektronisk innlevering av selvangivelsen er den 31.5. For næringsdrivende som leverer selvangivelsen på papir innleveringsfristen den 30.4. Næringsdrivende som leverer selvangivelsen elektronisk har leveringsfrist den 31.5.

I de fleste tilfeller kan skattepliktige endre skattemeldingen selv om leveringsfristen er utløpt.

Fristen for selv å endre tidligere gitte opplysninger i skattemeldingen er 3 år etter leveringsfristen for skattemeldingen. For skattemeldingen for 2018 vil du kunne gå inn å endre postene frem til og med 30.4.2021.

Det er verdt å merke seg at adgangen til egenretting bare gjelder skattemeldingene fra og med 2016.
Ønsker du å endre skattefastsettingen for 2015 må du gå veien om en klage , jf. 4 under, eller en frivillig retting.

Det er ikke mulig med såkalt egenretting hvor grunnlaget er fastsatt av skattemyndighetene eller hvor myndighetene har varslet om at fastsettingen er underlagt kontroll.

• Les mer om: Skattemeldingen 2023 (2024) – Hva bør du vite?
• Les mer om: Skatteamnesti/Frivillig retting

Dersom Skattemyndighetene endrer fastsettelsen som skattepliktige selv har gjort, kan skattepliktige klage. Klageinstansen er Skatteklagenemnda.

Ved endring av fastsettelsen, vil skattepliktige først motta et varsel om at Skattemyndighetene vil endre opplysningene du har gitt i skattemeldingen din. Du vil få en frist til å besvare varslet. Skattemyndighetene vil deretter fatte et vedtak.

Det er først når det er fattet et vedtak om endring at man kan klage på dette.

Det vil fremgå enten:

• I eget brev i Altinn
• Per post
• Som en merknad i skatteoppgjøret

Klagen må være skriftlig og vise til det vedtaket som det klages over. Dersom det er tvil om klageadgangen, skal det gis opplysninger til vurdering av klageretten og av om klagefristen er overholdt. Videre skal klagen inneholde en påstand og redegjøre for de forhold påstandene bygger på. Det skal vises til både faktiske og rettslige forhold. Det er viktig at klagen oppfyller disse formelle kravene fordi det er de opplysningene skattemyndighetene har mottatt av deg i egenskap av skattepliktig ved en eventuell senere rettssak. Det vil normalt være for sent å komme med nye bevis under selve domstolsbehandlingen.

Dersom klagen har mangler, skal skattemyndigheten gi skattepliktige en frist til å rette og utbedre klagen.

Klagen sendes til det organet (normalt skattekontoret) som har truffet vedtaket, og ikke til klageinstansen. Dette fordi organet som har truffet vedtaket, har mulighet til å endre vedtaket helt eller delvis i din favør.

Fristen for å klage på et enkeltvedtak er 6 uker. Fristen skal regnes fra da melding om enkeltvedtaket har kommet frem til klageren, det vil si datoen for mottak av skatteoppgjøret i Altinn eller da brevet ble levert i postkassen.

Dersom man klager innenfor klagefristen, har skattepliktige rett til å få klagen realitetsbehandlet såfremt den oppfyller de innholdsmessige kravene til en klage som beskrevet i punkt 3 a over.

Dersom klagefristen ikke overholdes, kan klagen likevel tas behandling under visse vilkår. Det presiseres at dette ikke vil være kurant.

• For det første må det være mindre enn ett år siden vedtaket ble truffet.
• Videre må det være grunn til å behandle klagen under hensyn til blant annet den skattepliktiges forhold, den tid som har gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning.

Skattepliktiges forhold knytter seg til om den skattepliktige har oppfylt sin opplysningsplikt eller ikke. I saker hvor den skattepliktige har innrettet seg lojalt og oppfylt opplysningsplikten, vil det være mindre grunn til å endre fastsettingen til ugunst, og motsatt.

Videre skal det legges vekt på den tiden som har gått. Jo lengre tid som er gått, desto mindre grunn er det til å endre fastsettingen, uansett om det er tale om å endre til gunst eller ugunst for den skattepliktige.

Ved spørsmålets betydning vil blant annet beløpets størrelse spille en rolle. Det kan også ha betydning om feilen medfører urimelige forskjeller mellom skattepliktige, og hvorvidt den får prinsipiell betydning eller gjelder en enkeltstående sak.

Sakens opplysning sikter til en vurdering av hvor mye arbeid som må antas å gjenstå for å forberede et forsvarlig grunnlag for en realitetsavgjørelse og påliteligheten av de opplysningene som foreligger.

Etter utløpet av ettårsfristen, kan den skattepliktige anmode om at skattekontoret tar opp saken innenfor fem- og tiårsfristen som beskrevet under Endring av fastsetting uten klageadgang.

Den skattepliktige har i så fall ikke noe krav på å få saken realitetsbehandlet.

Dette er hovedbestemmelsen for Skattemyndighetens adgang til å endre fastsettingen. I tillegg vil du selv kunne anmode skattemyndighetene om å endre skattefastsettingen uten at det foreligger klagerett også i de tilfellene hvor 3-årsfristen for egenendring er utløpt.

Dette innebærer at selv om du ikke overholder ettårsfristen beskrevet under Klagefrist, kan du anmode om endring dersom fastsettingen er uriktig.

Hvorvidt en fastsetting er «uriktig» eller ikke, skyldes om skattereglene er anvendt riktig på riktige faktiske forhold. De alminnelige sivilrettslige bevisreglene skal gjelde når skattemyndighetene vurderer om det er grunnlag for å endre skattefastsettingen.

Skattemyndighetene må videre vurdere om det er grunn til å ta fastsettingen opp til endring. Dette er den samme vurderingen som ved fristoversittelsen beskrevet under Klagefrist.

Skattemyndighetene vurderer blant annet momentene skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning. Momentene er beskrevet nærmere ovenfor. Det legges til grunn at momentene vurderes strengere i endringssaker uten klageadgang.

Fristen for at skattemyndighetene skal benytte denne endringsmuligheten er normalt fem år.

Dersom det ilegges skjerpet tilleggsskatt eller straffesanksjon etter straffelovens bestemmelser om skattesvik, er fristen ti år.

Videre gjelder noen særskilte frister, som tiårsfristen for saker om frivillig retting og toårsfristen for å ta opp en avdød skattepliktigs fastsettelse.
Fristen løper fra utgangen av skattleggingsperioden.

Dersom skattekontoret som fattet vedtaket i første instans ikke endrer eget vedtak, vil klagen sammen med skattekontorets bemerkninger til klagen med sendes Sekretariatet for Skatteklagenemnda. Sekretariatet vil utarbeide en innstilling som oversendes deg slik at du kan komme med dine bemerkninger. Deretter behandles innstilling av Skatteklagenemnda, normalt i en avdeling bestående av tre personer, og du vil få tilsendt et vedtak.

Dersom du ikke når frem med din klage og får medhold i dine påstander, kan du bringe saken inn for domstolene. Spørsmålsfristen er seks måneder etter at vedtaket ble sendt deg.

Vi bistår klienter over hele landet.